Konsekvenser for fisken

Kroniske skader i bukspyttkjertelen (pankreas) reduserer fiskens produksjon av fordøyelsesenzymer, som er nødvendige for at fisken skal klare å nyttiggjøre seg fôret. Dette fører til redusert tilvekst. Syke individer kan ha ofte store muskelskader som også rammer spiserørsmuskulatur. Skader i hjerte og kroppsmuskler hemmer blodsirkulasjon og påvirker svømmeadferd.

Når laksen eller ørreten får PD så slutter den brått å spise. Etter to til tre uker kan fisk begynne å dø.Hvor stor andel av fisken som forblir kronisk syke etter et utbrudd varierer. Muskelskadene kan gi dårlig slaktekvalitet på fisk som slaktes etter utbrudd.

Sykdommen har en typisk smittsom opptreden med spredning innen et anlegg, til andre anlegg innen samme fjordsystem og ved transport av infisert fisk. Fiskegrupper kan imidlertid være infisert med virus uten at det utvikler seg til et sykdomsutbrudd. Det kan være store variasjoner i dødelighet mellom ulike anlegg . Stress vil kunne utløse eller forsterke et utbrudd. Det viktigste smittereservoaret per i dag er infisert fisk i sjøanlegg. . Fiskens motstandskraft og smittepress i området vil derfor være sentralt. Ofte er PD som dødsårsak noe som registreres sent i sjøvannsfasen, til tross for at viruset kan påvises i fisken på et tidligere stadium. Det betyr at fisken først gjennomgår en rekke andre hendelser i form av håndteringer og får andre diagnoser som gir dødelighet forut for PD. Sykdomsutbrudd er til nå bare registrert i sjøvannsfasen.

Diagnostikk av pankreassykdom baserer seg på histopatologisk undersøkelse (mikroskopi) med funn av typiske vevsforandringer og påvisning av virus i den syke fisken.