Om Vintersår

Sykdommen viser seg med sår på laks og regnbueørret vinterstid og fikk derfor navnet vintersår. Den ble først beskrevet i Norge der den har vært kjent siden 1980-tallet. Vintersår har gitt store tap både som dødelighet og nedsatt slaktekvalitet helt fram til i dag. Island, Shetland og Færøyene har også hatt problemer med sykdommen.

Det var lenge usikkert om årsaken var infeksiøs eller om driftsbetingelser og forhold i fôret var utløsende. Det var også stor uklarhet om hvilken av bakteriene som ble isolert fra vintersårene som hadde betydning for sårutviklingen.

Etter at det ble lagt ned en stor forskningsinnsats på vintersår, viste det seg at bakterien Moritella viscosa, ga klassiske symptomer på vintersår i smitteforsøk. Sammen med Moritellla viscosa ser man ofte andre bakterier tilstede, både Tenacibaculum spp. og Aliivibrio (Vibrio) wodanis opptrer i slike infeksjoner.

Uheldige driftsforhold som hardhendt håndtering og mekanisk skade etter avlusing kan starte og framskynde utviklingen av vintersår.
Sykdommen opptrer i Norge langs hele kysten, men kanskje noe mer vanlig i nordlige områder.