Om Furunkulose

Sykdommen er en gammel bakteriesykdom som først ble beskrevet i Tyskland i 1894 i forbindelse med dødelighet på ørret. Bakterien ble seinere påvist andre steder i Europa og i Nord-Amerika, og er nå utbredt over hele verden.

Sykdommen har gitt store problemer både hos fisk i oppdrett og hos vill fisk i lakseførende vassdrag.  Sykdommen er fra gammelt av kjent fra ferskvann, men viste seg også å gi store problemer på oppdrettsfisk i sjøvann.

I Norge ble sykdommen påvist sporadisk på oppdrettsfisk og villfisk fra Numedalslågen på 1960- og 70-tallet. I 1985 ble det importert smolt fra Skottland til Trøndelag som viste seg å være bærer av furunkulosebakterien.

Sykdommen spredte seg langs kysten og ga massive tap fram til 1992. I Norge har sykdommen vært knyttet til sjøvann.  Settefiskanlegg som fikk furunkulose, hadde ofte inntak av urenset sjøvann, tett kontakt med aktiviteter på sjøen eller en ferskvannskilde med oppgang av anadrom fisk.

På begynnelsen av 1990-tallet ble injeksjonsvaksiner med oljeadjuvans tatt i bruk. Vaksinene viste seg å ha svært god effekt mot furunkulose og i dag forekommer kun sporadiske påvisninger av sykdommen.

Furunkel, som betyr blodig byll, har gitt sykdommen navnet furunkulose.  Bakterien Aeromonas Salmonicida subspecies salmonicida er årsak til den klassiske formen av furunkulose. Bakterien produserer en rekke giftstoffer som gjør den svært aggressiv. Det finnes flere  andre varianter av Aeromonas  salmonicida med færre giftstoffer og som gir lavere dødeligheter og tap. Disse kalles atypiske furunkulosevarianter, og sykdommen de fremkaller har fått navnet ”atypisk furunkulose”.