OM KLASSISK VIBRIOSE

Klassisk vibriose er den bakterielle fiskesykdom som har vært lengst kjent. Sykdommen ble beskrevet allerede i 1718 i Italia og finnes over hele verden. Bakterien angriper en rekke fiske arter i sjøvann eller brakkvann som gjedde, ål, sei, torsk, piggvar, kveite, laks og ørret. I oppdrett av laksefisk, er det særlig regnbueørret som ble påført store tap av vibriose før effektive vaksiner ble tatt i bruk. På 1980-tallet var vibriose den store tapsbringende sykdommen i oppdrett av regnbueørret med gjentatte behandlinger sommer og høst. Det var også stor dødelighet i enkelte partier med laksesmolt før det ble vanlig å vaksinere før sjøsetting.

Sykdommen har fått navnet sitt etter bakterien Vibrio Anguillarum (syn. Listonella anguillarum). Det finnes flere serotyper av bakterien basert på ulike O-antigener. Serotypene O1 er vanligvis involvert i vibrioseutbrudd hos laks og regnbueørret, men O2a kan også forekomme. Bakterien finnes vidt utbredt i sjøvann. Den er bevegelig og fester seg lett på overflater som sediment, plankton og virvelløse dyr.