Bekjempelse & kontroll

Viruset lar seg villig dyrke i cellekultur og det vil vanligvis påvises både i frisk og syk fisk. Diagnosen kan derfor ikke stilles kun ved å påvise virus ved dyrkning. Det er nødvendig å påvise klassiske skader på cellenivå i bl.a. fiskens bukspyttkjertel i tillegg til at viruset påvises i de angrepne vevene ved en indirekte fargeteknikk. Det finnes ingen medisiner som kan behandle et IPN-utbrudd i dag, men tapene kan reduseres ved å endre på fiskens miljøforhold, for eksempel ved nedvask og sanering av klekkerier og settefiskanlegg.

Både praktiske erfaringer og flere forskningsarbeid viser at et uheldig vannmiljø øker risikoen for utbrudd av IPN. I yngelfasen er det særlig gassovermetning som er et risikomoment for IPN. Store tettheter og dårlig vannutskifting gir også økt risiko for IPN-utbrudd. Det er vist at smolt som har et dårlig vannmiljø før sjøsetting, har en økt risiko for å få IPN i sjøen. Det ser særlig ut til at høy oksygenmetning er uheldig, men også andre faktorer kan være risikobetonte.

Økt bruk av QTL-rogn som er genetisk sterk mot IPNV har bidratt til å redusere antallet utbrudd. Norbio (senere MSD Animal Health) kom i 1995 med verdens første virusvaksine til fisk, denne mot IPNV. Vaksiner mot IPN har vært i bruk i en rekke år uten at sykdommen har blitt eliminert. Vi kan ikke forvente at effekten av IPN-komponenten gir like god beskyttelse som furunkulosekomponenten. Det viser seg imidlertid både fra felt og fra forsøk at dødeligheten vil bli lavere i de vaksinerte gruppene sammenliknet med de uvaksinerte.