Vaksinasjon av hund

Ved å vaksinere hunden blir den beskyttet mot alvorlige sykdommer det ikke finnes effektiv behandling mot. Det er i tillegg den viktigste måten til å bidra til å holde et lavt smittepress for hele den norske hundebestanden.

Hunden bør vaksineres rutinemessig mot parvovirus, valpesyke og smittsom leverbetennelse. I tillegg vaksinerer man mot deler av kennelhostekomplekset. Ved utenlandsopphold er det også aktuelt med vaksine mot leptospirose og rabies.

Syke hunder skal ikke vaksineres. Derfor foretas en helsesjekk for å være sikker på at hunden er frisk før man vaksinerer. Men dette er også viktig fordi sykdommer kan oppdages på et tidlig stadium slik at mulighetene for behandling blir best mulig. Hundens livsløp er kortere enn menneskets, og det kan skje mye med hundekroppen på ett år. Man sier at ett menneskeår er det samme som 7 hundeår. Det vil faktisk si at hunden har blitt 7 år eldre på ett kalenderår.

Hvordan beskyttes hunden ved vaksinering?

Ved vaksinering tilfører man hunden en ufarlig variant av en mikroorganisme som hunden skal beskyttes mot. Dette gjør at hundens immunforsvar aktiveres og gjør den motstandsdyktig mot denne sykdommen.

Nyfødte valper får tilført beskyttende antistoffer fra moren via råmelken det første levedøgnet. På denne måten beskyttes valpene de første leveukene. Valper bør likevel være forsiktig med kontakt med andre hunder i tiden før de er vaksinert.

Om tispa er godt vaksinert fra før (følger et vaksinasjonsprogram) er det ikke nødvendig å vaksinere en ekstra gang under drektigheten. Om hun ikke er vaksinert før er det viktig å vaksinere henne under drektigheten slik at hun har antistoffer i melka når valpene blir født.

Man vaksinerer på grunnlag av kunnskap om utbredelse av sykdommene og smittepress. Bare friske dyr skal vaksineres og hunden bør skånes for ekstra påkjenninger eller unødig smittepress de første dagene etter vaksinasjon.