Andre sykdommer

Innvollsparasitter

Noen fakta om innvollsorm og larver

Forekomst og spredning
Innvollsorm og larver finner i varierende grad hos våre hunder og katter. Den største forekomsten av innvollsorm finnes hos valper, kattunger og unge dyr, men voksne dyr spiller også en rolle som smittekilde.
Spredning av innvollsorm skjer via egg. Disse inneholder infeksjonsdyktige larver som tas opp gjennom munnen. Larver finnes også hos tisper og katter, samt hos byttedyr, avhengig av hvilken innvollsorm det gjelder. Larvene har en nøkkelrolle når det gjelder smittespredning av de fleste innvollsormer.

Hunder og katter reinfiseres i ulik grad, avhengig av alder, levesett og miljø. Et tørt og rent miljø reduserer risikoen for smitte.

Larver – roten til det onde
Hunder og katter kan ha vandrende og hvilende stadier av spolormlarver i sine vev. Valper smittes allerede under drektigheten via navlestrengen, og larvene vandrer gjennom fosterets kropp. Senere smittes valpene, og likeså kattunger, av larver via morsmelken. Larver gir ikke bare opphav til nye ormer, men kan også forårsake skader under sin vandring. Et effektiv ormemiddel bør derfor ha effekt på larvestadier i tillegg til voksen innvollorm.

Varierende symptom
Spolorm sees iblant i avføring, eller i oppkast av mageinnhold, som lange gulhvite ormer. Bendelorm eller deler av bendelormen sees iblant rundt kattens eller hundens analåpning, og gir sjeldent noen synlige symptom. Man skal være klar over at observasjon av orm i avføring etter ormekur ikke er uvanlig, og at dette er et tegn på at behandlingen var effektiv. Følgende symptom kan forekomme ved infeksjon med innvollsparasitter: Dårlig almenntilstand, avmagring, glansløs pels, hoste, oppkast, diaré og nedsatt immunforsvar.

Smitte til mennesker
Menneskets innvollsorm er ikke den samme som hundens og kattens. Det kan allikevel forekomme at larver fra hundens eller kattens spolorm tas opp av mennesket via munnen og forårsaker skader under sin vandring i kroppen, for eksempel såkalt visceral larva migrans. Larvene utvikles ikke til voksne ormer i mennesker. Grønnsaker og sandkasser forurenset med spolormegg kan være smittekilder. Barnefamilier bør være ekstra oppmerksomme, siden barn som putter sand eller jord i munnen er spesielt utsatt for smitte.

Ørebetennelse

Otitis Externa hos hund

Otitis externa, ofte kalt ørebetennelse, karakteriseres ved inflammasjon/betennelse i det ytre øret og ørekanalen. Ørebetennelse er veldig ubehagelig og kan være smertefullt for hunden. Rask og riktig behandling må ofte til for at ikke hunden skal skade øret sitt når den klør og gnir øret sitt gjentatte ganger.

Hva forårsaker otitis externa?

Mange faktorer bidrar til utviklingen av otitis externa hos hund.

Primære faktorer –direkte årsak til otitis externa

• Allergier
• Ektoparasitter
• Fremmedlegemer
• Hudlidelser
• Immunmedierte lidelser

Predisponerende faktorer – Visse hunder er i risikogrupper for å utvikle otitis externa

• Rase – på grunn av ørekanalens form, hengende ører eller mye hår i ørekanalen, har visse raser høyere risiko for å utvikle ørebetennelse. Eksempel på slike raser er Engelsk Bulldog, Shar-Pei, Spaniel og Puddel.
• Bading/svømming – konstant våte ører er tilbørlige til å utvikle ørebetennelse siden det naturlige miljøet i ørekanalen forandres.
• Blokkeringer – tumorer/svulster, polypper eller overdreven hårvekst i eller rundt ørets kanal kan predisponere for ørebetennelse.

Sykdomsutviklende faktorer – Betennelse i ørekanalen kan føre til vekst av mikroorganismer som gjærsopp og bakterier. Disse organismene må behandles med riktige antimikrobielle midler for å bli kvitt sykdommen.

Hvordan vet jeg at hunden min har otitis externa?

Symptomer man skal se etter når man mistenker ørelidelser er:

• Rødme på øreflipp eller i ørekanalen
• Overdreven kløe på øret og hodet
• Konstant risting på hodet eller legger hodet på skakke
• Følsom for berøring, ofte resultat av smerte
• Forandring i atferd som ulydighet, depresjon og irritabilitet
• Hevelse av øreflipp/ørekanal
• Ubehagelig lukt
• Opphoping av mørk brun ørevoks
• Svart eller gulaktig utsondring eller utsondring som ligner på kaffegrut
• Nedsatt balanse, hørsel eller desorientering

Ta alltid med hunden til veterinær om du mistenker at hunden din har en øreinfeksjon. Veterinæren vil undersøke hunden og eventuelt utføre laboratorietester for å bestemme hva som forårsaker sykdommen slik at hunden kan behandles på riktig måte.

Behandling av otitis externa

Veterinæren vil ofte anbefale å rense ørene godt før man igangsetter behandling. Siden ørebetennelser kan være meget smertefullt kan det være nødvendig å sedere hunden for å få renset og undersøkt øret skikkelig.

Først og fremst er det viktig å redusere smerte og betennelse ved behandling av otitis externa. Ved å redusere betennelsen vil hunden straks føle seg bedre og vil slutte å klø, noe som reduserer ytterligere skader på øret. Når betennelsen er redusert er det også lettere for antibiotikaen og soppmiddelet å få bukt med overveksten av bakterier og sopp og/eller assosierte infeksjoner.

Veterinæren vil også undersøke om det kan være underliggende årsaker til øreproblemet sånn som allergier og hudlidelser. Ved alvorlige tilfeller av gjenntatte ørebetennelser kan det være aktuelt med visse kirurgiske inngrep for å få bukt med problemet.right in text below text