Kolikk hos hest

Informasjon til hesteeiere

Denne brosjyren er utformet av MSD Animal Health, for å gi deg som hesteeier en veiledning om hva som kan skje med en hest som rammes av kolikk, hvilke undersøkelser som kan gjøres og hvilke behandlingsprinsipper som finnes. Den beskriver hva du som hesteeier kan gjøre når hesten rammes av kolikk, men også hva du kan gjøre for å forebygge kolikk.

Hva er kolikk?

Kolikk er ikke en diagnose, men et ord som brukes for å beskrive sympto- mer som er tegn på at hesten viser smerte fra bukhulen og da i de fleste tilfeller fra tarmene. Kolikk er det greske ordet (kolikè) for ”tarmsmerte”.

Hvilke symptomer har kolikk?

På samme måte som mennesker har hester ulik smerteterskel og viser smerte på forskjellige måter. Noen hester tåler mer enn andre og da er det vanskelig å utlede hva som gjør vondt og hvor vondt det gjør. Smerte som utløses fra mage og tarm, dvs. fra glatt muskulatur, er kraftigere enn den som utløses fra skjelettmuskulatur.

Symptomene kan variere mye, alt fra veldig svake med bare nedsatt ap- petitt til ukontrollert og voldsom rulling. Ved kraftige buksmerter kan he- sten rulle seg såpass at skader kan oppstå. Følgende symptomer kan sees ved kolikk:

• Nedsatt eller opphørt matlyst
• Dreier hodet for å kikke på flankene
• Skraper med høvene
• Svetter
• Stiller seg i en strekt stilling
• Inntar urineringsstilling gjentatte ganger
• Løfter og vifter med halen
• Ligger ned unormalt mye
• Økt hjertefrekvens
• Økt respirasjonsfrekvens
• Diaré
• Ingen avføring
• Ruller seg ukontrollert og voldsomt

Alvorlige symptomer

Hvordan oppstår kolikk?

Kolikken kan oppstå fra magesekken, tynntarm eller tykktarm. Alle typer av nedsatt funksjon, feilleie, slyng, hevelser, infeksjon eller skade i buk- organene kan gi symptomer. Det finnes med andre ord mange tilstander som kan fremkalle kolikk. Foruten sykelige tilstander i bukhulen kan til og med sykdommer i brysthulen gi kolikklignende symptomer, samt alvorlige tilfeller av krysslammelse, forfangenhet og livmordreining i den siste delen av drektigheten. Men disse sykdommene tas ikke opp i denne brosjyren.

Den primære årsaken til at hesten viser kolikksymptom (dvs. smerte fra buken) er at magesekken/tarmene spiles ut og blodforsyningen til mage og tarm minsker.

Utspilingen av tarmene kommer av at tarmperistaltikken (bevegelsen, som gjør at tarminnholdet transporteres fram i tarmen) minsker og da blir absorpsjonen av vann og næring fra tarmen mindre. Trykket som oppstår på grunn av den nedsatte passasjen av tarminnholdet fører til kramper. Kroppen reagerer dessuten med en økt utskillelse av mage/tarmsafter når tarmene spiles ut, hvilket ytterligere øker trykket og kan forårsake uttør- king og ubalanse i kroppens kjemiske system. I alvorlige tilfeller kan det lede til sjokktilstand og død.

I de stillestående tarmene samles det også toksisk materiale, som kan passere gjennom tarmveggen og ut i bukhulen og hesten kan bli forgiftet av sitt eget tarminnhold.

Årsakene til forstyrrelsen i mage og tarm beror på mange ulike faktorer, så som:

Gassansamling i tarmene. Vanlig årsak er dårlig fôr eller dårlige fôringsrutiner.

Tykktarmsforstoppelse. Kan for eksempel bero på raske fôrendringer eller dår- lig tarmaktivitet på grunn av blodpropper i blodkarene i tarmkrøset, forårsaket av vandrende parasitter. På sin vandring gjennom kroppen passerer blodmark (innvollsparasitter) gjennom blodkarenes vegger og da kan blodpropper op- pstå. Oppstår det blodpropper i de karene som forsyner tarmene med blod nedsettes oksygentilførselen til tarmene og dermed minsker tarmaktiviteten.

Forstoppelse i tynntarmen. Kan forårsakes av massiv forekomst av spolorm i tynntarmen på føll/unghester som ikke har blitt behandlet. Til og med en kraf- tig forekomst av bendelorm kan forårsake forstoppelse. Bendelormen finnes vanligvis ved overgangen mellom tynn og tykktarm.

Tarmslyng, forsnevring eller avsnøring av tynntarmen er noen årsaker som kan gi et totalt passasjehinder i tarmen.

Tarminflammasjon og diaré (enteritt/colitt). Akutt tykktarmsinflammasjon (co- litt) er en meget alvorlig sykdom. En frisk hest kan plutselig få en veldig kraftig diaré og uttørking som følge. Dyret kan dø raskt til tross for intensivbehandling. Dårlig fôr som muggent høy og havre kan være årsaken. Men også virus, bak- terier og parasitter kan utløse tarminflammasjon. Stress anses også å ha en stor betydning for utvikling av sykdommen.

Hos både føll og voksne hester med diaré og feber bør avføringsprøver undersøkes på forekomst av sykdomsfremkallende agens.

Magesår kan mistenkes hos voksne hester som får lettere anfall av kolikk i sammenheng med fôring, nedsatt matlyst eller andre vage forstyrrelser.

Pungbrokk. Hos noen hingster er kanalen ned til pungen for vid, slik at tarmene kan rulle ned i pungen og bli inneklemt. Foruten kraftige kolik- ksymptom kjenner man en forstørret, øm testikkel.

Hva kan jeg gjøre om min hest viser kolikk- symptom?

Det kan være vanskelig å gi generelle råd til en hesteeier hvordan man skal reagere om hesten viser tegn til kolikk. I mindre alvorlige tilfeller kan det dreie seg om gasskolikk og i verste fall tarmslyng. Alvorlig kolikk kan lede til sirkulasjonsvikt og sjokk. Husk på å være forsiktig når du går inn til en hest med kraftig kolikksymptomer. På grunn av smerten kan den sparke vilt rundt seg.

Dette kan du gjøre som dyreeier.:

• Fjern alt fôr
• Strø rikelig med underlag i boksen, så hesten kan rulle mykt
• Mosjoner hesten
• Korte skrittperioder (15-30 min) anbefales. Svak kolikk kan gi seg om hesten får lett mosjon i rolig tempo. Overdriv ikke mosjonen, hesten må få sjanse til å hvile

Hestens normalverdier

En utførlig sykdomshistorie er også svært verdifullt. Pleier hesten for eksempel å ha gjentatt kolikk? Når begynte kolikksymptomene? Tiltar smerten? Hvordan og når fikk hesten mark- kur? Dersom du har kunnet undersøke hesten etter disse punktene og kan formidle informasjonen til veterinæren, letter det mye for vurderingen av tilfellet.

En hest med alvorlige kolikksymptomer er et akutttilfelle – Ring veterinær snarest!

Ved svake kolikkanfall – ring veterinær for å rådføre deg hvordan tilfellet skal håndteres. Forløpet kan raskt forandres.

Hvilke undersøkelser gjør veterinæren?

Mange ganger må beroligende og/eller smertestillende middel gis for at en undersøkelse skal kunne gjennomføres. Avhengig av hestens oppfør- sel gjøres en eller flere av følgende undersøkelser:

Måling av kroppstemperatur, puls- og respirasjonsfrekvens, kontroll av synlige slimhinner, undersøkelse via endetarmen (rektalisering), lytting (auskultasjon) av buk- og brysthule, sondering av magesekken via en nesesvelgsonde, be- dømmelse av uttørkningsgrad, undersøkelse av testiklene og pungen, buk- punktering og undersøkelse av bukpunktat blodprøveundersøkelse, måling av muskel- og leverenzymer, røntgen og ultralydundersøkelse. Undersøkelsene har til hensikt å stille en diagnose for å kunne starte med riktig behandling.

Hvordan behandler man kolikk?

Hvilken behandlingsstrategi veterinæren velger beror helt på diagnosen. Generelt går behandlingen ut på følgende:

• Lindre smerten
• Få i gang tarmmotorikken
• Forhindre uttørking og sjokktilstand

Hesten behandles vanligvis med krampeløsende/smertelindrende middel og væsketilførsel via nesesvelgsonde og/eller via drypp for å gjenopprette væskebalansen. Ved forstoppelser kan for eksempel renset parafin gis via nesesvelgsonde. Magesår kan behandles med legemiddel som senker syreinnholdet i magesekken. I disse tilfeller er også miljøfaktorer viktige, som å avbryte treningen, gi rikelig tilgang på grovfôr og unngå stress.

Visse kolikkanfall krever operasjon, som for eksempel ved pungbrokk og tarmslyng. Her er det viktig med tidlig oppdagelse og diagnose slik at operasjon kan gjøres så raskt som mulig.
Iblant har hesten veldig kraftige kolikksymptom som ikke lar seg oppheve med krampe- og smertestillende medisiner. I slike tilfeller må dyrevernsaspekter tas hensyn til og hesten skal da opereres eller avlives. Hestens alder og verdi får her avgjøre. Om mulig bør også forsikringsselskapet kontaktes.

Hvordan kan man forebygge kolikk?

I det forebyggende arbeidet for å minske risikoen for at hesten skal få kolikk, fyller du som dyreeier en viktig funksjon. Det finnes flere ting du kan gjøre selv.

Fôr eller fôringsbetinget kolikk er relativt vanlig. Risikoen kan minskes vesentlig gjennom å:

• Sørg for at hesten har rikelig med tilgang på friskt vann.
  I kalde perioder er det viktig at vannet er temperert.
• Gi alltid fôr av bra kvalitet. Dårlig hygienisk kvalitet på fôret, for eksempel muggent høy eller dårlig halm kan forstyrre den normale bakteriefloraen i tarmen.
• Lage faste daglige rutiner for fôring.
• Del den daglige fôrrasjonen i 2 eller mindre porsjoner for å unngå å overbelaste fordøyelsessystemet.
• Gi ikke for store mengder havre og energirike konsentrat. For mye kraftfôr kan gi en feilgjæring i tarmen.
• Gjør alle fôrskifter suksessivt. Brå endringer kan forårsake forstyr-relser i tarmfloraen ettersom tarmbakteriene trenger tid til omstilling.
• Mosjonere hesten regelmessig
• Kontrollere hestens tenner med jevne mellomrom. Spesielt viktig hos gamle hester og under tannfellingsperioden hos unge hester. Ved tannfelling tygger hesten fôret dårligere noe som gir en dårligere nedbrytning av fôret i mage/tarmkanalen.
• Følg en regelmessig ormekurstrategi anbefalt av dyrlegen. Vær nøye med føll og unghester
• Gi hester som lett får forstoppelse ved oppstalling (ved overgangen fra beite til fôring innendørs) et bra grovfôr og ekstra lettfordøyelig fôr, for eksempel betefôr, alfa-alfa briketter oppbløtt i rikelig med vann, melasse eller gulrøtter, og eventuelt 2-3 dl renset parafin.
• Til hester som er i full trening eller har høyt aktivitetsnivå og som må stå i ro for eksempel på grunn av skade, må fôringen reduseres for å unngå forstoppelseskolikk.

Hvordan fôre hesten etter at den har hatt kolikk?

• Når en hest har forstoppelseskolikk, må den sultes inntil det meste av fôret i stortarmen er tømt. Det kan dreie seg om fra 1-2 døgn, og i enkelte tilfeller enda lengre. Deretter må hesten fôres forsiktig med flere, 4-5, små måltid daglig. Man må ofte bruke fra en uke og oppover før man er tilbake til normal fôring. Følg veterinærens anvisninger.
• Etter en kolikkoperasjon gjelder det samme med sulting og forsiktig oppfôring. Her bør man følge veterinærens anvisninger nøye.

Fakta er gransket av VMD Agneta Gustafsson, Inst. för Kliniska Vetenskaper, SLU

Gjennomlest og bearbeidet av Professor Nils Ivar Dolvik, NVH