Forfangenhet

Årsaker til forfangenhet

Man pleier å skille mellom ulike typer forfangenhet; beite/kraftfôrforfangenhet, forfangenhet på grunn av tilbakeholdt etterbyrd, overbelastningsforfangenhet og kortikosteroidindusert forfangenhet. Årsakene til forekomsten av forfangenhet kan blant annet være følgende:

• For stort inntak av lett tilgjengelige karbohydrater som forårsaker forstyrrelse av tarmfloraen.
• Inntak av giftige emner, for eksempel enkelte typer planter/sopp
• Børbetennelse (metritt) i forbindelse med tilbakeholdt etterbyrd
• Mage-tarmforstyrrelser (gastro-enteritt)
• Cushings syndrom
• Overbelastning og mekaniske/traumatiske skader

Medisinsk behandling

• NSAID (non-stereoid anti-inflammatory drug), f. eks. Finadyne vet. NSAID har en antiinflammatorisk, analgetisk, antipyretisk og endotoksinhemmende effekt og motvirker trombocyttaggregering og utvikling av mikrotromber i kapillærene. Behandlingen bør pågå i minst 5 dager. Ved kraftige anfall kan behandlingen forlenges ytterligere, vanligvis i 10-14 dager og eventuelt enda lengre.
• Antibiotika. Hvis en infeksjon er påvist i hoven eller børen (metritt)
• Hvis det er mistanke om at årsaken til problemet er mage-tarmforstyrrelser gis laksantia, f. eks. renset parafin eller glaubersalt. Laksermiddel påskynder passasjen av det karbohydratrike fôret slik at opptaket av endotoksiner og melkesyre til sirkulasjonen minsker. Parafin er en mineralolje og brytes derfor ikke ned og tas ikke opp i tarmen. Den kan dekke tarmoverflaten og dermed minske opptak av toksiner fra tarmen.
• Forsøk å få tilbake en normalt fungerende tarmflora.

Den medisinske behandlingen avsluttes når de kliniske symptomene på halthet avtar. Frem til da skal hesten hvile i stallen.

Forekomst og utvikling av forfangenhet

Det finnes flere teorier om hvorfor forfangenhet oppstår og her følger et eksempel: Ved en forstyrrelse i tarmfloraen øker antallet melkesyreproduserende bakterier og pH-verdien i tarmen synker. De lave pH-verdiene forårsaker lysering av de gramnegative bakterienes cellevegger og utløser frigivelse av endotoksiner som skader tarmepitelet. Fosfolipider i de skadede celleveggene er en prekursor til arakidonsyre som i sin tur er prekursor til prostaglandiner. Prostaglandiner er en meget potent betennelsesmediator som virker lokalt på betennelsesstedet.

I dette tilfellet forårsaker betennelsen skader på tarmveggen. Endotoksiner og melkesyre kan passere den skadede tarmveggen og komme ut i blodsirkulasjonen. Der kan de forårsake en generell reaksjon og gi opphav til forstyrrelser i produksjonen av flere stoffer som er nødvendige for å beholde en normal hov-lamellstruktur. En lavere holdbarhet i lamellaget som binder sammen hovkap-selen med den sensitive del av hoven innebærer en risiko for hovbensrotasjon/hovbenssenkning.

i produksjonen av flere stoffer som er nødvendige for å beholde en normal hov-lamellstruktur. En lavere holdbarhet i lamellaget som binder sammen hovkap-selen med den sensitive del av hoven innebærer en risiko for hovbensrotasjon/hovbenssenkning. Ved primær mekanisk og overbelastningsforfangenhet har vevet med normal holdbarhet blitt overanstrengt. Det debatteres om disse variantene av forfangenhet skal regnes til forfangenhetsproblematikken.

Hva gjør man?

Det er viktig at behandlingen starter så raskt som mulig i løpet av den akutte fasen slik at man minsker risikoen for hovbensrotasjon/hovbenssenkning. Hesteeieren kan få råd på telefon. Akutt forfangenhet er et akuttilfelle.

• Når det er et akuttilfelle skal hesten hvile i stallen. Legg en sandseng/alternativt en tykk torvstrøseng i stallen. Det gir god støtte til sålen og hesten kan borre ned tåen og på den måten avlaste høvene.Torvstrø-sengen kan gjerne blandes opp med spon slik at den med tiden ikke blir for hard. Har man ikke mulighet for å lage en god seng kan man som alternativ feste formbare plastskiver under hoven med tape eller bygge opp hoven i draktene.
• Mindre fôrinntak. Fôr hesten kun med små mengder sent skåret gress eller halm av god hygienisk kvalitet. Kutt ut alt kraftfôr. Vær meget forsiktig ved fôrbytte. Fôr hesten fra krybbe eller høynett slik at hesten slipper å bøye seg ned for å spise.
• Ta av skoene hvis hesten og høvene tillater det og kapp tåen med rasp eller verketang.
• Kjøl ned benet med kaldt vann. For å få god effekt skal hele pipen kjøles og ikke bare høvene.
• Behandle om mulig årsaken – metritt, mage-tarmforstyrrelser mm. Ta bort saltsten (minsker plasmavolumet)
• Unngå transport av hestene i den akutte fasen da dette kan medføre økt belastning på høvene.
• Skoing med spesielle hovbeslag. Vanligvis skor man med beslag først etter at de kliniske symptomene i den akutte fasen har gått tilbake. Hvordan hesten skos og hvilket beslag man velger må tilpasses til den enkelte hestens behov.

Symptomer ved akutt forfangenhet

• Feber (ses mange ganger bare noen få timer i utviklingsstadiet). Øket varme i hovvegg og kronrand.
• Forsterket pulsasjon på pipen.
• Bevegelsesforstyrrelser i varierende grad. Alt fra milde symptomer der hesten står og skifter vekt mellom bena (løfter på føttene) oftere enn normalt, til at den bare beveger seg om den tvinges til det.
• Kroppsholdning ved tilstander der dyret har mest vondt i forbena kalles klassisk forfangenhetsstilling, dvs. at hesten stiller seg med forbena foran seg og setter bakbena under kroppen for å avlaste de smertende forhøvene.
• Hesten kan være såleøm og kan reagere med smerte ved test med visitertang.
• Ødem helt opp til koden kan forekomme.
• Ved senkning av hovbenet kan et søkk kjennes innvendig for kronranden.

Symptomer ved kronisk forfangenhet

• Unormal hornvekst vekstrender i hornkapselen som divergerer mot draktene
• Sålen er flat eller til og med konveks
• Lamellranden er bredere enn normalt
• Hovbensrotasjon/hovbenssenkning kan eventuelt ses på røntgen
• Hesten går med dobbeltslag – setter drakten før tådelen i bakken